Det sentrale vilkåret for erstatningsansvar etter produktansvarsloven av 1988 er at det foreligger « sikkerhetsmangel ». Man skal sammenligne den faktiske sikkerheten som produktet viser seg å ha, med den sikkerheten brukerne av produktet/allmennheten kan forvente av produktet.
Produktansvarsloven gjelder for alle slags varer. Tobakksvarer er ikke unntatt fra lovens virkeområde, selv om det i lovforarbeidene forekommer uttalelser som kan peke i den retningen. Tobakksvarer må derfor vurderes etter det sikkerhets- og forventningskriterium som produktansvarsloven bygger på.
Det er viktig at forbrukerne og allmennheten i stor grad har manglet kjennskap til tobakksproduktenes skadeevne. Produsenten har en plikt til å skaffe seg kunnskaper om sine produkters skadevoldende evne, og må tilbakeføre slike kunnskaper til forbrukerne. Tobakksindustrien har ikke gjort dette, men tvert imot før 1975 drevet reklame for sine meget helsefarlige produkter, og hele tiden benektet og bagatellisert helsefarene ved bruk av tobakk. Dette har ført til at forbrukerne i stor utstrekning har undervurdert og vært ukjent med graden av helserisiko som er forbundet med ethvert tobakksprodukt.
Uttalelser i lovforarbeider og juridisk litteratur om at tobakk skal stå i en særstilling i forhold til produktansvarsloven, bygger ikke på grundige drøftelser av spørsmålet om tobakksindustriens erstatningsansvar. Uttalelsene bygger på mangelfullt faktum når det gjelder tobakk som et moderne industriprodukt, og om de store helseskadene og den sterke nikotinavhengigheten som knytter seg til bruk av tobakk.
Trenger du advokatbistand til å heve et dårlig bilkjøp?
Er du på utkikk etter bistandsadvokat i oslo-området?