Erstatningsnemnda for voldsofre – ENV-2004-162
X, født xx.xx.1957, har 25.09.2003 søkt staten om erstatning for skade hun skal ha blitt påført 10.12.2000 i X, ved at hun ble utsatt for to voldtekter fra samme skadevolder. Som følge av dette skal søkeren ha blitt påført psykisk skade.
Det er søkt om oppreisning og mènerstatning med uspesifiserte beløp.
Etter det opplyste har ikke søkeren mottatt erstatning, trygd eller lignende som følge av skaden.
Forholdet ble anmeldt til X politidistrikt 04.01.2001. Saken ble henlagt 16.01.2001 etter bevisets stilling.
Kontoret for voldsoffererstatning avslo søknaden i vedtak 25.11.2003, idet det ble lagt til grunn at vilkåret om politianmeldelse uten unødig opphold ikke var oppfylt, jf voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd.
Søkeren påklaget vedtaket 03.12.2003. Tidligere anførsler ble fastholdt.
Kontoret for voldsoffererstatning har ikke funnet grunn til å endre sitt vedtak, og har 09.12.2003 sendt saken til Erstatningsnemnda for voldsofre for avgjørelse.
En del av forholdene det søkes erstatning for, så som falsk anmeldelse, bilbrukstyveri med videre, faller klart utenfor voldsoffererstatningsordningen, og vil således ikke bli behandlet i det følgende.
Erstatningsnemnda bemerker:
Voldsoffererstatningsloven trådte i kraft 01.07.01. Etter lovens overgangsbestemmelser i § 19, skal søknader som fremsettes etter 01.07.2001, behandles etter saksbehandlingsreglene i loven. Det innebærer blant annet at den oppgitte skadevolderen ikke er part. Dersom det straffbare forholdet skjedde før dette tidspunktet, skal spørsmålet om søkeren kan tilkjennes erstatning behandles etter de materielle reglene i forskrift om voldsoffererstatning 23.01.1981. De anførte overgrepene skal ha skjedd 10.12.2000. Spørsmålet om søkeren kan tilkjennes erstatning behandles derfor delvis etter voldsoffererstatningsforskriften og delvis etter voldsoffererstatningsloven.
I voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd stilles det krav om at det straffbare forholdet må politianmeldes uten unødig opphold. En rask anmeldelse er av stor betydning for at det best mulig skal bli klarlagt hva som faktisk har hendt. Svært ofte er hurtig anmeldelse en nødvendig forutsetning for at politiet skal kunne få oppklart hvem som er den skyldige og dermed ansvarlig for skaden. I denne saken ble det inngitt politianmeldelse 25 dager etter at de anførte voldtektene skal ha skjedd. Dette er for sent i forhold til vilkåret om politianmeldelse uten unødig opphold.
I særlige tilfeller kan det ytes erstatning selv om vilkåret om anmeldelse uten unødig opphold ikke er oppfylt, jf voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd if. Unntaksbestemmelsen kan for eksempel komme til anvendelse i tilfeller der søkeren har hatt et særlig avhengighetsforhold til den oppgitte skadevolderen. Søkeren har i den foreliggende sak ikke forklart seg om årsaken til den sene anmeldelsen. Det fremkommer heller ikke opplysninger om dette i de øvrige dokumentene i saken. Nemnda finner på denne bakgrunn at det ikke foreligger et særlig tilfelle som berettiger unntak fra hovedregelen om politianmeldelse uten unødig opphold.
For å kunne tilkjennes voldsoffererstatning fra staten, kreves det uansett at søkeren har fått en personskade som følge av en straffbar handling som bærer preg av vold eller tvang, jf voldsoffererstatningsforskriften § 1. Det kreves etter praksis klar sannsynlighetsovervekt for at det har skjedd en slik straffbar handling. Dette beviskravet er strengere enn det som kreves etter alminnelig erstatningsrett, men ikke så strengt som for domfellelse i en straffesak.
Erstatning kan tilkjennes selv om straffesaken er henlagt. Nemnda foretar en selvstendig vurdering av bevisene i saken. Henleggelsen er imidlertid et moment ved bevisvurderingen.
I politiforklaringen fastholdt søkeren sin tidligere skriftlige beskrivelse 31.12.2000 av det angjeldende forhold. Hun hadde ingen tilleggsopplysninger. I den skriftlige beskrivelsen forklarte hun at hun den aktuelle dagen var på julebord hvor hun traff den oppgitte skadevolderen. Hun følte seg dårlig, og han tilbød seg å kjøre henne til toget. Han inviterte henne imidlertid hjem til seg, og hun ble med ham. Hjemme hos den oppgitte skadevolderen utsatte han henne for to voldtekter.
Den oppgitte skadevolderen har forklart at han traff søkeren den aktuelle dagen på en restaurant, og at hun takket ja til hans invitasjon om å bli med ham hjem. De hadde frivillig samleie to ganger i løpet av natten. Den oppgitte skadevolderen stilte seg uforstående til søkerens anførsler, og erkjente ikke straffskyld. Han hevdet at han ikke på noen måte hadde opptrådt klanderverdig i løpet av sitt kortvarige bekjentskap med søkeren.
Partenes forklaringer er således motstridende. Andre bevismomenter foreligger ikke. Nemnda finner ikke at søkerens beskrivelse av overgrepet alene er tilstrekkelig til at det kan anses godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at hun har vært utsatt for en straffbar handling som omfattes av voldsoffererstatningsforskriften § 1.
Klagen har etter dette ikke ført frem.
Vedtak:
Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak stadfestes.
Trykk her for å få advokatbistand i saker om reklamasjon av bilkjøp.