Oppreisning ved flere seksuelle overgrep

March 7th, 2015

Erstatningsnemnda for voldsofre – ENV-2004-162

X, født xx.xx.1957, har 25.09.2003 søkt staten om erstatning for skade hun skal ha blitt påført 10.12.2000 i X, ved at hun ble utsatt for to voldtekter fra samme skadevolder. Som følge av dette skal søkeren ha blitt påført psykisk skade.

Det er søkt om oppreisning og mènerstatning med uspesifiserte beløp.

Etter det opplyste har ikke søkeren mottatt erstatning, trygd eller lignende som følge av skaden.

Forholdet ble anmeldt til X politidistrikt 04.01.2001. Saken ble henlagt 16.01.2001 etter bevisets stilling.

Kontoret for voldsoffererstatning avslo søknaden i vedtak 25.11.2003, idet det ble lagt til grunn at vilkåret om politianmeldelse uten unødig opphold ikke var oppfylt, jf voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd.

Søkeren påklaget vedtaket 03.12.2003. Tidligere anførsler ble fastholdt.

Kontoret for voldsoffererstatning har ikke funnet grunn til å endre sitt vedtak, og har 09.12.2003 sendt saken til Erstatningsnemnda for voldsofre for avgjørelse.

En del av forholdene det søkes erstatning for, så som falsk anmeldelse, bilbrukstyveri med videre, faller klart utenfor voldsoffererstatningsordningen, og vil således ikke bli behandlet i det følgende.

Erstatningsnemnda bemerker:

Voldsoffererstatningsloven trådte i kraft 01.07.01. Etter lovens overgangsbestemmelser i § 19, skal søknader som fremsettes etter 01.07.2001, behandles etter saksbehandlingsreglene i loven. Det innebærer blant annet at den oppgitte skadevolderen ikke er part. Dersom det straffbare forholdet skjedde før dette tidspunktet, skal spørsmålet om søkeren kan tilkjennes erstatning behandles etter de materielle reglene i forskrift om voldsoffererstatning 23.01.1981. De anførte overgrepene skal ha skjedd 10.12.2000. Spørsmålet om søkeren kan tilkjennes erstatning behandles derfor delvis etter voldsoffererstatningsforskriften og delvis etter voldsoffererstatningsloven.

I voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd stilles det krav om at det straffbare forholdet må politianmeldes uten unødig opphold. En rask anmeldelse er av stor betydning for at det best mulig skal bli klarlagt hva som faktisk har hendt. Svært ofte er hurtig anmeldelse en nødvendig forutsetning for at politiet skal kunne få oppklart hvem som er den skyldige og dermed ansvarlig for skaden. I denne saken ble det inngitt politianmeldelse 25 dager etter at de anførte voldtektene skal ha skjedd. Dette er for sent i forhold til vilkåret om politianmeldelse uten unødig opphold.

I særlige tilfeller kan det ytes erstatning selv om vilkåret om anmeldelse uten unødig opphold ikke er oppfylt, jf voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd if. Unntaksbestemmelsen kan for eksempel komme til anvendelse i tilfeller der søkeren har hatt et særlig avhengighetsforhold til den oppgitte skadevolderen. Søkeren har i den foreliggende sak ikke forklart seg om årsaken til den sene anmeldelsen. Det fremkommer heller ikke opplysninger om dette i de øvrige dokumentene i saken. Nemnda finner på denne bakgrunn at det ikke foreligger et særlig tilfelle som berettiger unntak fra hovedregelen om politianmeldelse uten unødig opphold.

For å kunne tilkjennes voldsoffererstatning fra staten, kreves det uansett at søkeren har fått en personskade som følge av en straffbar handling som bærer preg av vold eller tvang, jf voldsoffererstatningsforskriften § 1. Det kreves etter praksis klar sannsynlighetsovervekt for at det har skjedd en slik straffbar handling. Dette beviskravet er strengere enn det som kreves etter alminnelig erstatningsrett, men ikke så strengt som for domfellelse i en straffesak.

Erstatning kan tilkjennes selv om straffesaken er henlagt. Nemnda foretar en selvstendig vurdering av bevisene i saken. Henleggelsen er imidlertid et moment ved bevisvurderingen.

I politiforklaringen fastholdt søkeren sin tidligere skriftlige beskrivelse 31.12.2000 av det angjeldende forhold. Hun hadde ingen tilleggsopplysninger. I den skriftlige beskrivelsen forklarte hun at hun den aktuelle dagen var på julebord hvor hun traff den oppgitte skadevolderen. Hun følte seg dårlig, og han tilbød seg å kjøre henne til toget. Han inviterte henne imidlertid hjem til seg, og hun ble med ham. Hjemme hos den oppgitte skadevolderen utsatte han henne for to voldtekter.

Den oppgitte skadevolderen har forklart at han traff søkeren den aktuelle dagen på en restaurant, og at hun takket ja til hans invitasjon om å bli med ham hjem. De hadde frivillig samleie to ganger i løpet av natten. Den oppgitte skadevolderen stilte seg uforstående til søkerens anførsler, og erkjente ikke straffskyld. Han hevdet at han ikke på noen måte hadde opptrådt klanderverdig i løpet av sitt kortvarige bekjentskap med søkeren.

Partenes forklaringer er således motstridende. Andre bevismomenter foreligger ikke. Nemnda finner ikke at søkerens beskrivelse av overgrepet alene er tilstrekkelig til at det kan anses godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at hun har vært utsatt for en straffbar handling som omfattes av voldsoffererstatningsforskriften § 1.

Klagen har etter dette ikke ført frem.

Vedtak:

Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak stadfestes.

Aksept av risiko

October 21st, 2011

Ved spørsmålet om bortfall av erstatning på grunn av « aksept av risiko » legges det blant annet vekt på skadelidtes faginnsikt og alder. Alminnelige forbrukere har vanligvis ikke noen spesiell medisinsk eller annen faglig innsikt, mens tobakksprodusentene er spesialkyndige når det gjelder tobakksvarer. De fleste har begynt å røyke i ung alder da de hadde meget begrensede muligheter til å innse de store helserisikoene og den sterke nikotinavhengigheten som knytter seg til bruk av tobakksvarer.

På bakgrunn av uttalelser i lovforarbeider og juridisk teori skal det svært mye til for at erstatningsansvar skal falle bort på grunnlag av « aksept av risiko ».

Vi har innhentet en utredning fra professor Richard Daynard ved Northeastern University Law School om aksept av risiko i USA, se vedlegg 1. Synspunktet aksept av risiko var lenge tobakksindustriens viktigste argument, men har senere hatt liten betydning ved amerikanske domstoler. Dette gjelder særlig etter 1994 da saksøkersiden fikk dokumentasjon på at tobakksindustrien var fullt klar over helserisikoene, og at industrien ved sammensetningen av sigarettene kunne kontrollere at røykerne ble avhengige.

For at en person skal anses å ha akseptert en risiko, bør det som utgangspunkt kreves informert samtykke. I den nye loven om pasientrettigheter er det inntatt ganske strenge regler om informert samtykke til medisinske behandling. Det må stilles strengere krav til informert samtykke til helseskader som kan tilbakeføres til tobakksrøyking, enn til skadeforvoldelse som kan tilbakeføres til ordinær medisinsk behandling. En slik behandling har et klart positivt helsefremmende formål, mens røykingen er sykdomsframkallende, dødbringende og avhengighetsskapende.

Undersøkelser fra USA og Canada viser at det er en meget stor forskjell mellom de helserisikoene og den avhengigheten som folk tror knytter seg til røyking, og realitetene. Folk kan ikke anses å ha akseptert følger av røykingen som de ikke har visst om eller som har vært langt mer omfattende enn de trodde.

Produktansvarsloven

October 21st, 2011

Det sentrale vilkåret for erstatningsansvar etter produktansvarsloven av 1988 er at det foreligger « sikkerhetsmangel ». Man skal sammenligne den faktiske sikkerheten som produktet viser seg å ha, med den sikkerheten brukerne av produktet/allmennheten kan forvente av produktet.

Produktansvarsloven gjelder for alle slags varer. Tobakksvarer er ikke unntatt fra lovens virkeområde, selv om det i lovforarbeidene forekommer uttalelser som kan peke i den retningen. Tobakksvarer må derfor vurderes etter det sikkerhets- og forventningskriterium som produktansvarsloven bygger på.

Det er viktig at forbrukerne og allmennheten i stor grad har manglet kjennskap til tobakksproduktenes skadeevne. Produsenten har en plikt til å skaffe seg kunnskaper om sine produkters skadevoldende evne, og må tilbakeføre slike kunnskaper til forbrukerne. Tobakksindustrien har ikke gjort dette, men tvert imot før 1975 drevet reklame for sine meget helsefarlige produkter, og hele tiden benektet og bagatellisert helsefarene ved bruk av tobakk. Dette har ført til at forbrukerne i stor utstrekning har undervurdert og vært ukjent med graden av helserisiko som er forbundet med ethvert tobakksprodukt.

Uttalelser i lovforarbeider og juridisk litteratur om at tobakk skal stå i en særstilling i forhold til produktansvarsloven, bygger ikke på grundige drøftelser av spørsmålet om tobakksindustriens erstatningsansvar. Uttalelsene bygger på mangelfullt faktum når det gjelder tobakk som et moderne industriprodukt, og om de store helseskadene og den sterke nikotinavhengigheten som knytter seg til bruk av tobakk.

Søksmål fra offentlige myndigheter mot tobakksfabrikanter

October 21st, 2011

Av de offentlige søksmålene, er særlig søksmålene fra Mississippi, Florida, Texas og Minnesota viktige. Alle fire søksmålene ble forlikt med tobakksindustrien før rettsforhandlingene var avsluttet, og forlikene dannet utgangspunktet for det store nasjonalforliket som senere ble inngått mellom de store tobakksselskapene og alle de resterende 46 delstatene i USA.

Minnesota-saken er av spesiell interesse, for det første fordi den gikk gjennom full rettsbehandling bortsett fra domsavsigelse før forlik ble inngått, for det andre fordi den ga grunnlaget for en særdeles omfattende avdekking av tobakksindustriens interne forskningsarkiver, og for det tredje fordi den ga Minnesota det beste resultat som noensinne er oppnådd av en delstat overfor tobakksindustrien.

Høsten 1999 gikk også USAs føderale regjering til søksmål mot de store tobakksselskapene. I søksmålet krever Regjeringen erstatning blant annet for helseutgifter påført gjennom de siste 40 år, samt tilkjennelse av enorme ekstrabeløp som en sanksjon mot det Regjeringen anfører er brudd på lovgivningen om organisert kriminalitet.

Velkommen til Jusped.no

February 24th, 2010

Her på jusped.no vil du finne juridiske artikler, definisjoner, jusslenker og en del vittigheter som angår lov og rett. Jusped.no var i utgangspunktet basert på wiki programvare, men grunnet hacking er wikien mildertidig nede. Det jobbes med saken.

Ettersom databasen for advokater samtidig er nede kan du sjekke ut liste over advokater på advokatoslo.net. Der er det og skrevet noen artikler for deg som trenger advokat etter personskade, for eksempel yrkesskade eller trafikkskade.

 

Sjekk ut Jussbloggen så lenge.